Etterlengta ferie som ble et mareritt

Litt sen med å komme med reisebrev fra ferieturen vår, men bedre sent enn aldri :-)
16.10.10 satte vi kursen mot Tyrkia, hadde lånt oss denne flotte villaèn http://www.finn.no/finn/travel/holidayrentals/object?finnkode=25634812&sid=sid/2010/11/30/23/xz0701291156028063y
Kom ned sent på kvelden i regn, så det var bare å få de minste i seng, før det var litt mat på oss, å så var det natt.
Vi fann fort ut at det ikke var et paradis vi var komt til, rett utenfor porten så det ut som det var slått ned ei bombe å to, å så var det ekstremt mange løs hunder, så tur utenfor område var uaktuelt.
Ringte til utleier Karen Eriksen, å sa at vi følte oss lurte, men fekk bare til svar at vi hadde reist til en plass for golfere, å at vi ikke var intresert i det var ikke hennes problem, jeg trodde jo ikke at de var på golfbanen 24 t i døgnet ;-)
Vi vurderte da sterkt å leie oss ny leilighet, men løsningen ble leiebil så vi kom oss grett rundt til andre plasser, så vi kunne nyte ferien.
Vi snakka med litt folk i område å det var jo et problem dette med hundene, så de aller fleste hadde bil der nede.
Vi var mye rundt men de fleste dagene var vi på stranda i belek.
Ungene koste seg å vi voksne slappa av.
Leilgheten brukte vi stort sett bare til å sove i, å ungene til å ta et kveldsbad når vi kom fra stranda.
Siste kveld var vi ute å spiste ilag med min bror, samboer + jentene, mamma og John Bjørn, shoppa litt å så var det hjem å tidlig i seng for vi skulle på marked dagen etter, de 2 eldste hadde gleda seg lenge til det. Jeg var sist i seng for holdt på å pakke litt, mye å tenke på med 4 barn på tur, så i seng kvart over 1 å opp i 7 tia med minstemann, kjente jeg gleda meg til å komme hjem, for var mye mer oppe med Lauritz enn ellers. Jimmi stod først opp, satte på vannkokeren for å lage grøt + en kaffi kopp, syns det var merkelig at jeg lufta så tidlig så han klemte igjen vinduet, jeg kom ned like etterpå, å merka med en gang at det var noe som ikke stemte, tok vel 10 sek før jeg skjønte at vi hadde hatt innbrudd, lettere hysterisk sprang jeg rundt i hele leiligheten å skjønte at alt var borte, så gikk vi ut, å der lå nesten alle koffertene å bagger åpna å alt innholdt spredt utover, fekk tilkalt politi, men de var lite intresert, men broderen kom å hadde med seg han som hadde ansvar for deres leilighet så da skjønte de ihvertfall at vi villle ha politi rapporten, fann snart ut at ,pass , SPEILREFLEKS KAMERA, klær, mobiltelefoner, ipod ja det meste med litt verdi var borte.
I sjokk fikk vi ringt UD så sa de skulle prøve å hjelpe oss og forsikring selskapet.
Ringte da utleier Karen Eriksen å sa hva som var skjedd i korte trekk før UD ringte oss, å etter det hørte vi ikke mer fra ho.
Ca et par timer på politi stasjonen brukte vi, ikke fordel at alle har ulikt etternavn. Da hadde UD ringt opp igjen å sagt sorry vi kan ikke hjelpe, dere må til Ambasaden i ankera for å få nødvendige papire, de åpner mandag 08.30, dette var da lørdag. Reiseforsikringen kunne heller ikke hjelpe, verken på den ene eller andre måten.
Atle (min bror) ringte til flesland å snakka med politiet, de fekk laga kopi av passa våres å skrev en erklæring om at vi var velkommen hjem igjen, så skrev tyrkisk politi at de anbefalte at vi fikk reise hjem igjen, så nå hadde vi troa på at alt skulle ordne seg.
Fekk pakka alt bestilt taxi å kom oss tidlig til flyplassen, ingen der kunne hjelpe før innsjekkinga åpna. Først i køen å tro på at dette gikk bra, da begynte mareritt nr 2, politiet ble tilkalt å de kort fortalt så ville ikke de slippe oss gjennom, et par timer med krangling, å vi måtte se at resten av familien dro hjem, mens vi stod igjen med 4 barn, 2 store som skjønte hva som skjedde å 2 små som ikke frostod hvorfor alle grein. Fekk oss ny leilighet å 3 ekstra dager i tyrkia jeg kunne vert foruten. Dagene gikk med til å ringe forsikring selskap, UD, ambasaden, konsulatet, flyselskap, hos alle forskjellig svar, heldigvis salpp vi 10 timer til ankara det holdt med reise dokument fra konsulatet, tirsdag var vi klar for hjemreise med alle papir i orden, å trodde det ville gå glatt, men igjen måtte politi sjefen se på det, etter mye frem å tilbake slapp de oss gjennom, har vel aldri vert så glad som da jeg satt på flyet.
Vel hjemme igjen lå det mye jobb for å få ryddet opp i rotet.
Siden vi ikke hadde hørt noe fra utleier, tok jeg sjøl kontakt, å fortalde hva som var skjedd, å at naboer bekrefta at det var mye innbrudd, å det fleste hadde alarm å gitter foran vindua, sa igjen at vi følte oss litt lurt å at vi hadde stolt blindt på annonsa på finn, men sa at jeg ønskte å få refundert leia, skulle få svar enten på kvelden eller neste dag, gikk 2 dager så ringte jeg opp igjen, nei da hadde ho sendt det over til sin advokat, som da vistnok var mannen Einar I Lohne, fekk da et formelt svar om at det ikke var noe feil i annonsa, å etter loven var det nok ikke det, men kanskje derfor det ikke står noe spesielt heller.
Dette var en grusom opplevelse, å da sitte igjen med det at det er et innbrudd som er tipsa, å at de kom når vi sov, å at det har vert oppe der vi sov å at de mest sannsynlig har vert der når vi var oppe på do, eller når jeg var oppe å gav lauritz mat, takk gud for at det var eneste natta vi ikke gikk ned for å varme melke flaska eller at noen av de andre gikk ned for å hente drikke, eller eller, Så egentlig så håper jeg at andre sjekker mye mye mer enn det vi gjorde før vi reiste, for det er noe som har gått innpå hele familien.
Syns du er god vist du er komt igjennom alt dette, fortsettelse kommer med forsikrings oppgjøret, så ikke bare tro du har god forsikring ;-)
http://www.aftenposten.no/reise/nyheter/article3888595.ece